Grunna litt bildemangel, har denne posten blitt utsatt litt lengre enn planlagt, but here it comes. :) Me hadde ein fantastisk tur te London, sjøl om Adam va skada, Topshop va stengt og me holdt på å gå oss vill allerede første dagen (Monica tar det på sin kappe.) De gode opplevelsene va i flertall. Helene og Monica starta festen i Stavanger med å treffes på Sola, sette seg på kvert sitt fly i 50 minutt for så å treffes på Gardermoen igjen, og dra inn te Majorstua i samla flokk. Siden Katrine ikkje hadde arrangert velkomstkomite måtte gjør oss te venns med betjeningen på Gastro'en på hjørna for å få nøkkel å låse oss inn med, men med ein gang Katrine kom hjem vanka det god kveld og godt selskap med beboerne av Peach Palace og vår kjære venn Miriam.
Lite søvn blei det, og trøtte va me når me troppa opp på gardermoen igjen dagen etter og vendte snuten mot Londinium. Me kom oss
trygt fram te både Stansted, London og Leisure Inn. Turens første Starbucks blei testa( og i løpet av turen kåra te vår favoritt?) ved Tottenham Court Road, før turen gikk videre nedover Oxford street. Før kveldens store begivenhet Wicked (uten Adam Garcia) gikk me ut å spiste pizza på Pizza Hut, og Katrine gjor seg te fiendes med turens første inder og servitør. Men me blei iallefall mette. Musicalen va FANTASTISK (skjøl uten Adam Garcia). Så fantastisk at ingen av oss sovna, sjøl om me va knalltrøtte og hadde vært våkne siden halv 4. Men når me kom hjem te sengene våre, tok det ikkje lang tid før me slukna.
Den kontinentale frokosten dagen etter bestod av toast, smør, bringebærsyltetøy og Corn Flakes, så med ein sånn frokost i magen va me klar for shopping. I smug planla Katrine og Monica overraskelses selskap for Helene, og det blei suksess. Det som kanskje falt best i smak va Champagnen som Monica hadde klart å kjøpe i
smug på den lokale Tescoen. ("Bare betal i den vanlige kassen du Helene for disse self-service automatene e jo heilt blåste") Dagens Starbucks va den i Covent Garden og dagens ide va å ta vanlig 2 etasjes buss, som me kunne kjøre "gratis" på med 3-dagers kortet vårt, istedet for å bruke masse penger på ein sightseeing buss. Me fikk me oss både Marbel Arch, Picadilly Circus og Trafalger square. Katrine gjor seg te uvenns med turens andre inder og servitør, og me fant ut at recipe og receipt ikkje e heilt det samme. Det fant me ut the hard way, men det ga oss te gjengjeld tidenes latterbombe, og me vil for evig huske inderne på den lille restauranten i Queensway (the Recipe for the Tikka Masala?)
Dagen etterpå gikk te å sulla rundt før me satte oss på toget te Leatherhead og Hillsongmøte der. Me lærte to viktige ting denne dagen:
Nummer 1: De som jobbe i de britiske sporveiene (eller ka det nå måtte hetta) e ikkje alltid like behjelpelige.
Nummer 2: De fleste som vandre rundt i gatene i Leatherhead, Surrey, e egentlig ikkje fra byen, de bare springe rundt i gatene. Det va nemlig ingen som visste kor Church street va (som forøverig ikkje e et sted du vil spør etter mange ganger, etter som om det e utrolig vanskelig å uttale for ein stakkars normann, prøv sjøl: "Excuse me, do you know where Church street is?"), og alle kom med samme unnskyldning at "sorry, we're not from around here" Men når me endelig kom oss fram, va all reisingen verdt
det, utrolig koselige mennesker, bra møte og bra Lovsang. Anbefales te alle. Dagens Starbucks, Den ca midt i Oxford Street.
Siste dagen kom, og me måtte ta bussen te Stansted ettersom at det ikkje gikk tog på ein søndag. Me hadde forhåndskjøpt billetter, og etter å ha krangla med ein pirattaxisjåfør eller ka det va han va han som kjørte oss de 2 kilometrene fra hotellet te Marble Arch, så kom me oss på riktig buss og va framme på flyplassen i god tid før flyet skulle gå. Etter ein tårevåt avskjed på
Gardermoen, benytta Monica ansattkortet sitt på å få billig pølse te Helene og tilbud på snop så me spiste oss kvalm på. Me kom oss trygt hjem og Helene fikk møte igjen sin kjære Trond, etter å bare ha sett an på bildet som stod på nattbordet. Alt i alt ein kremtur...Men neste gang me e i London, så bør Adam Garcia vær frisk og rask og dansa så det suse, for det e alt som e bra nok...
